Publisert 2.juni 2016, HR Norge

Vi trenger flere som Elon Musk i politikken

Vi går mot et samfunn hvor en minoritet arbeidstakere blir super-attraktive, mens den store majoriteten blir mer og mer irrelevante. Silvija Seres er opptatt av hvordan Norge kan bevare sine unike fortrinn i en slik fremtid.

Silvija Seres forlot et fremdeles kommunistisk Jugoslavia året før muren falt. Hun var bare 18 år gammel. Politisk gikk hun til motsatt ytterlighet, og ble liberalist, american style.

Overrasket av Norge

— Jeg ble overrasket da jeg kom til Norge, sier hun. — Jeg var «fed up» av kommunisme, og kom til et land med klare, sterke, sosialistiske verdier.

Fra informatikkstudier på Universitet i Oslo dro hun videre til eliteskoler ute i verden, først Oxford University og senere INSEAD.

— Årene der dempet ikke akkurat min liberalistiske holdning, sier hun.

Tilbake i Norge fikk hun jobb i søkemotorselskapet Fast, den gang med en halvveis norsk, halvveis amerikansk kultur. Fast er i dag en del av Microsoft.

Om det var tiden der eller andre aha-opplevelser i det norske arbeidslivet som gjorde utslaget er ikke helt tydelig, men Silvija er klar på at et eller annet sted underveis slo hennes politiske pendel tilbake igjen.

Ikke tilbake til Titos kommunisme, men mot en voksende forståelse for de kvaliteter et «sosialistisk-kapitalistisk» samfunn som Norge har.

Nå er hun mer bekymret for at utviklingen raserer den norske modellen enn at den norske modellen står i veien for utviklingen.

Industri 4.0

Som mange andre snakker hun om «Industri 4.0», den fjerde industrielle revolusjon.

Denne revolusjonen er ikke analog, men digital, og utviklingen følger prinsippene i Moores lov, hvor alt dobler seg innen ganske korte tidsintervaller.

Slik datamaskiners kapasitet har doblet seg hver 18. måned gjennom flere tiår og skapt teknologi som science fiction-forfattere ikke en gang turte å drømme om, slik forandrer den samme teknologien nå samfunnet, arbeidsmarkedet og alt rundt oss i eksponentiell fart.

— Arbeidsmarkedet er i ferd med å bli en arena hvor noen få supertalenter er ekstremt etterspurt, mens den lange halen blir stadig mer irrelevant, sier hun.

Mange snakker om at robotene kommer og overtar jobbene våre helt eller delvis. Og nå handler det ikke om mekaniske jobber, men jobbene til advokater, leger og professorer.

— Roboter og algoritmer tar ikke alle jobber, men de vil ta flere enn de skaper, sier Silvjia.

Det er i dette perspektivet hun ser for seg en utvikling mot et arbeidsmarked med en liten attraktiv elite og en lang, lang hale av «vanlige folk».

— Vi har ikke noe valg - vi kan ikke regulere bort utviklingen. Men vi kan sørge for at de verdiene som stadig plasserer oss blant verdens beste land å leve i tas vare på, om enn på andre måter, sier hun.

«Vi kan ikke regulere bort utviklingen. Men vi kan sørge for at verdiene som plasserer oss blant verdens beste land å leve i tas vare på.»

-

— Det er denne utfordringen jeg gjerne skulle sett at Norge som samfunn løste på en måte som kan være en modell for resten av verden, akkurat slik vårt samfunn i dag er blitt en modell for mange andre land.

Den første barriéren er å få virksomhetene til å innse at dette faktisk skjer.

— De færreste toppsjefer tror innerst inne at det virkelig er en talentkrig der ute. Men det skjer likevel. Bare den siste tiden har jeg registrert at det er kommet fem til ti nye stillinger på «C-suite»-nivå i bankverdenen, jobber som ikke eksisterte før, men i dag er i toppledelsen.

Hun nevner topplederstillinger som «Chief Financial Crime Officer» og «Chief Compliance Officer» som to eksempler.

— Til disse stillingene skal de helst ha en 30-åring med doktorgrad og 20 års erfaring fra verdens ledende institusjoner. Men måten de rekrutterer på er fremdeles «post and pray» - legg ut en stilling og be om at den rette melder seg.

Med denne elitefokuseringen på talent tror hun at det er fare for en sterk polarisering, og hun er opptatt av hva vi kan gjøre for å motvirke de negative effektene av det.

— Vi kan ikke akseptere at den lange halen, den store tause majoriteten av «vanlige» folk marginaliseres. Det er ikke bærekraftig for et samfunn. Vi må bevege oss langs begge dimensjoner, både sikre at vi dyrker fram talenter og stimulere resten til å utvikle kompetanse. Vi går fra et kunnskapssamfunn til et læringssamfunn, og selv om vi har snakket om livslang læring lenge, har det til nå stort sett bare vært fine ord. Det er på tide å ta det på alvor, og bake livslang læring inn i utdanningssystemet, sier hun, og legger til:

— Du er ikke enten født digital eller håpløs. Det er plass til både de som er født sånn og de som er blitt sånn.

Selv velger hun å være optimist.

— Det er viktig å lage inspirerende fremtidsbilder. Jeg tror på demokrati med teknokratisk ledelse på toppen. Folk med sterke visjoner og guts. Flere Elon Musk i politikken.

«Du er ikke enten født digital eller håpløs. Det er plass til både de som er født sånn og de som er blitt sånn.»

Silvija Seres på HR Forum 2016:
Digitale strategier og kampen om talentene

Den fjerde industrielle revolusjonen er digital i natur, og utvikles derfor i en eksponentiell fart. Den raske endringen påvirker alle verdikjeder i alle industrier, og skaper press på relevant kunnskap.

Kunnskapen utdateres fort, og rask læringsevne blir viktigere enn akkumulert erfaring. Arbeidsstyrken polariseres, der et mindretall blir stadig mer attraktive, mens majoriteten blir mindre relevante.

  • Hvordan kan virksomheter og ledere gjenkjenne, tiltrekke og videreutvikle de nye, etterspurte talentene?
  • Hvordan kan de samme lederne skape strukturer for at de andre beholder og utvikler sin relevans?
  • Nye digitale HR-verktøy og konsekvenser for organisasjonsstruktur og -kultur

Silvija Seres er partner i TechnoRocks.