{"id":1920,"date":"2018-05-01T19:59:59","date_gmt":"2018-05-01T17:59:59","guid":{"rendered":"https:\/\/silvijaseres.com\/?p=1920"},"modified":"2018-05-01T20:01:09","modified_gmt":"2018-05-01T18:01:09","slug":"liker-du-a-bygge-lego-det-samme-prinsippet-kan-endre-maten-var-og-kurere-sykdommer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/silvijaseres.com\/liker-du-a-bygge-lego-det-samme-prinsippet-kan-endre-maten-var-og-kurere-sykdommer\/","title":{"rendered":"Liker du \u00e5 bygge Lego? Det samme prinsippet kan endre maten v\u00e5r og kurere sykdommer"},"content":{"rendered":"\n\n\n\t
\n\n\t\t<\/i><\/span> Download as PDF<\/a>\n\n\t<\/div>\n\n\n\n\n\n

DNs teknoskole med Silvija Seres, del 2: Hva er bioteknologi?<\/span><\/em><\/p>\n

Trygve Brautaset og Silvija Seres<\/span><\/em><\/p>\n

Teknologien skaper uante muligheter for lengre og sunnere liv, bedre mat, renere energi og smartere industri. Samtidig tar vi p\u00e5 oss et enormt ansvar med slik ny makt.<\/b><\/span><\/p>\n

Bioteknologi, eller biotek, er det eldste ingeni\u00f8rfaget.\u00a0Mange av verdens store utfordringer kan trolig l\u00f8ses med biotek, enten det er matvareproduksjon, nye medisiner, vaksiner og antibiotika, bioenergi, bedre enzymer eller nedbrytbare materialer.\u00a0<\/span><\/p>\n

Bioteknologi handler om \u00e5\u00a0endre eksisterende organismer slik at de f\u00e5r nye evner og egenskaper og lager produkter som er n\u00f8dvendige for oss.\u00a0Man kan n\u00e5 leke seg slik til Homo Deus, og det gjelder b\u00e5de forskere i laboratoriene og sm\u00e5barn p\u00e5 kj\u00f8kkenet, med hjemmesnekrede biotek-pakker for noen f\u00e5 hundre kroner fra internett.<\/span><\/p>\n

For eksempel kan forskerne utvikle vaksiner med virus som kan v\u00e6re effektive mot visse typer kreft. Man kan rense luft eller bruke lakserogn til \u00e5 helbrede menneskelige mages\u00e5r.<\/span><\/p>\n

Forskere ved Universitetet i Berkeley USA har utviklet mikroorganismer som kan produsere malariamedisinen artimisinin. Syntetisk biologi, ogs\u00e5 kalt legokloss-teknologi, anvendes til \u00e5 lage nye antibiotika, bioplast og biodrivstoff.\u00a0<\/span><\/p>\n

Bioteknologi er nemlig kunsten \u00e5 leke kjemisk Lego med gener fra bakterier, virus eller andre organismer biologisk grunnmaterie for \u00e5 skape nye organismer.\u00a0Det startet med produksjon av insulin ved bruk av rekombinant (avansert klipp og lim) DNA-teknologi p\u00e5 1980-tallet, fortsatte med kartleggingen av det menneskelige arvematerialet p\u00e5 2000-tallet, og skapelsen av den syntetiske bakterien Synthia i 2009\u00a0<\/span><\/p>\n

Dagens voldsomme biotek-renessanse bygger p\u00e5 en ny sammensmelting av teknologier. Genetikk, datavitenskap, kjemi og elektronikk r\u00f8res sammen til en mektig digital sm\u00f8rje. Digital infrastruktur kobler tradisjonelle laboratorier med nye kraftige prosessorer, sensorer og algoritmer. Kjemiske, biologiske og medisinske prosesser simuleres og kombineres, med hjelp av kunstig intelligens og stordata.<\/span><\/p>\n

Silicon Valley viser vei. Der er \u00e5rets mest spennende trend et skifte i investering og nyansettelser fra kunstig intelligens til syntetisk biologi og helseteknologi.<\/span><\/p>\n

Sammenlignet med v\u00e5re naboland har Norge satset mindre p\u00e5 biotek: Det haster! Regjeringens bio\u00f8konomistrategi fra 2016 peker p\u00e5 Norges unike marine og landbaserte naturressurser som v\u00e5re betydelige fortrinn innen nettopp biotek.\u00a0<\/span><\/p>\n

For \u00e5 oppn\u00e5 resultater, m\u00e5 den tradisjonelle organiseringen av forskningssentre ristes sammen, som med den nasjonale satsingen Senter for Digitalt Liv Norge.<\/span><\/p>\n

Senteret jobber blant annet med antibiotikaresistens, som \u00e5rlig\u00a0tar \u00e5rlig livet av 700.000 mennesker. Det dystre estimatet er at d\u00f8dstallet forventes \u00e5 \u00f8ke til 30 millioner innen neste 30 \u00e5r. P\u00e5 den ene siden trengs en betydelig begrensing av un\u00f8dvendig antibiotikabruk for \u00e5 begrense utvikling av multiresistente farlige bakterier.\u00a0P\u00e5 den andre siden trengs nye og bedre antibiotika for \u00e5 nettopp bekjempe dem vi allerede har.\u00a0Ett av senterets prosjekter, DigiBiotics, utforsker<\/span><\/p>\n

marine milj\u00f8er p\u00e5 jakt etter uoppdagede molekyler som kan videreutvikles til helt nye antibiotika.\u00a0Basert p\u00e5 data-dreven modellering av hvordan antibiotika dreper bakterier, skreddersys nye molekyler som s\u00e5 kan fremstilles med genteknologi.<\/span><\/p>\n

Det er i dag vel 15 \u00e5r siden det menneskelige arvematerialet ble kartlagt. Hva skjedde etterp\u00e5?\u00a0Genterapi og m\u00e5lrettet medisinering er under rask utvikling, men har resultert i f\u00e5 nye medisiner og behandlingsformer. Mulighetene for \u00e5 diagnostisere arvelige sykdommer \u2013 som vi enn\u00e5 ikke kan kurere \u2013 har \u00f8kt. Samtidig skaper det utfordringer knyttet til pasientvern og livsforsikringer.<\/span><\/p>\n

Genmodifisert mat har fortsatt en negativ klang hos forbrukerne i den vestlige verden. Den nyeste teknologien baserer seg p\u00e5 gen-redigering. Er dette l\u00f8sningen for \u00e5 utvikle trygg og funksjonell mat som l\u00f8sning p\u00e5 verdens matmangel? Vil dette ogs\u00e5 bli brukt p\u00e5 husdyr og mennesker?\u00a0<\/span><\/p>\n

Det er i dag fullt mulig \u00e5 skape patogene bakterier og virus for anvendelse innen biologisk krigf\u00f8ring.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det finnes forskere og forretningsfolk som mener det er v\u00e5r plikt, b\u00e5de politisk, etisk og kommersielt, \u00e5 maksimalt utnytte slike teknologier for \u00e5 l\u00f8se de store samfunnsutfordringene. Hvem skal bestemme? Vil en passiv eller forsiktig holdning overlate all makt til de andre, som er mer aktive, p\u00e5 tvers av nasjonale helsesystemer og helsepolitikk?<\/span><\/p>\n

Naturlig evolusjon er rotete og treg, men mangfoldig og klok. Den digitalt drevne evolusjonen er fokusert og superrask, og derfor farlig uten sterk og klar forankring i et verdigrunnlag.\u00a0Fordi bioteknologi vil v\u00e6re en n\u00f8dvendig del av fremtidens medisin, industriell kjemi, jordbruk og oppdrett, m\u00e5 vi forst\u00e5 og mene noe om den alle sammen. Bare da kan vi bruke teknologien langsiktig, effektivt og klokt.<\/span><\/p>\n

Silvija Seres er investor og teknolog.\u00a0<\/span><\/p>\n

Trygve Brautaset er professor ved NTNU og leder for Senter for digitalt liv Norge.<\/span><\/p>\n

FAKTA Slik kan teknologien brukes <\/span><\/p>\n