Vi må huske at voksne også er lovende

Vi er langt inne i «det nyes tyranni», der vi helst ansetter stadig yngre talenter, mens de erfarne føler at det blir mindre rom for deres kunnskap og profesjon.

Artikkel av Astrid Nøklebye Heiberg og Silvija Seres
Aftenposten 17. januar 2016

Teknologien endrer arbeidslivet. Det gjør demografi også.

Vi blir stadig eldre og vi jobber stadig lengre, men våre rekrutterings— og utviklingsstrategier gjenspeiler ikke dette.

Tvert imot er vi langt inne i «det nyes tyranni», der vi helst ansetter stadig yngre talenter, mens de erfarne føler at det blir mindre rom for deres kunnskap og profesjon.

I en verden som endres så fort, blir også den nye kompetansen utdatert om kort tid, og vi kan ikke fortsette med en modell der en tredjedel av ressursene må byttes ut hvert femte år.

Til slutt er det virkelig bare robotene som kan følge med.

Flere blir marginalisert

Arbeidslivet blir mer polarisert: I den ene enden er det reell talentkrig, mens i den andre enden blir stadig flere marginalisert. Paradokset er at det ekstreme underskuddet på de «nye» talentene møtes med fullstendig likegyldighet rundt de «gamle» talentene, med få kreative løsninger på hvordan de skal stimuleres til å gjenskape sin relevans.

 

Dette er ingen inklusiv vekst, og derfor ingen bærekraftig arbeidsmodell. Det er umulig å vokse bare på nye krefter.Norge er særlig godt stilt til å bli «typisk god» på voksne talenter. For det første har vi en godt utdannet og frisk arbeidsstyrke – vi lever lenge og har god tilgang til infrastruktur som kan gjøre profesjonell utvikling og læring mulig.

Norge er særlig godt stilt til å bli god på voksne talenter

Kvinnene lever enda lengre, og i et av verdens mest likestilte samfunn har de god profesjonell ballast. Med vårt stabile samfunn, moderne helsesystem, digital infrastruktur, all verdens dingser og gode språkevner bør vi kunne være et foregangsland for å videreutvikle den beste livsfasen i arbeidslivet.

I det nye arbeidslivet vil læringsevne og vilje trumfe erfaring og kunnskap. Vi skal omdanne oss mange ganger i løpet av et langt og fleksibelt arbeidsliv.

Livslang læring er blir den nye normalen, og ikke et slagord fra fagorganisasjoner.

Det blir en hverdagsrutine, motiverende kraft og nødvendig arbeidshelseregime. Dette er vekst som mange voksne ser og ønsker å få større mulighet til å utnytte profesjonelt.

Eget ansvar

Læring og profesjonell utvikling flyttes fra å være arbeidsgivers ansvar til i stadig større grad eget ansvar. Læringen blir selvstyrt, med bruk av nye teknologier som gjør læringen overkommelig, oversiktlig, motiverende og sosial.

Svært mange av de nye fremtidsjobbene baseres ikke på det gamle industrisamfunnets logikk. Robotisering, digitalisering og delingsøkonomi vil skape nye tilknytninger til arbeidslivet.

Heldigvis er kunnskap og relevans ikke aldersbestemt.

Heldigvis er kunnskap og relevans ikke aldersbestemt. Alder vil være en svært viktig dimensjon av profesjonelt mangfold fremover.

Da må vi huske at voksne er også lovende.

Vi trenger flere sosiale innovatører, men dette er ikke bare en endringsjobb for politikere og ledere.

Vi må alle med, også de voksne, og heldigvis ønsker stadig flere det selv.

 

Last ned PDF

Link Aftenposten